Føle litt
8. Nov 2017 luisa arango

Jeg har alltid vært god på å føle. Jeg gråter av å se andre gråte. Jeg setter på en sang, og jeg hulker, fordi det er så følsomt å føle. Slitsomt det der med føling. Men nå har jeg startet å føle andre ting, nå gråter jeg når utøverne i American Ninja Warrior klarer alle utfordringene. Merkelig greier .På en dårlig dag kan en sjamporeklame gjøre susen. Jeg sitter sammen med barna, og vi ser film, og kjenner at vannet i kroppen må ha utløp. Vil gjerne at barna mine skal synes det er litt fint å få ut den klumpen i halsen når noe beveger dem .Barna smiler, og synes det litt fint å se mamma gråte når hesten finner tilbake til eieren sin. Voksne som gråter sier alltid «sorry asså» mens de febrilsk tørker vekk vannet som fosser ut av trange tårekanaler. Vi er åpne om mye, men ikke gråting. I denne årstiden vi er inne i nå, er det kanskje litt tid for refleksjon, vi sitter mye inne med stearinlys og føler. Her i uka var jeg å kjøpte hold -inn undertøy, julebordsesongen er på gang, jeg kan gjerne gråte, men helst med magen inne. Hvor er logikken i det?
Vi velger hva vi vil dele og på hvor åpne vi er, mens vi velger ut sko og kjoler til julebordet. Vi er passe overfladiske og de fleste er vel kanskje det?Men da er det vel fint å velges sko som tåler både det ene og det andre?

Comments (0)

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*